Ledelse betinger maktutøvelse, men ikke nødvendigvis i en autoritær form. En leders suksess kan avhenge av måten makten håndteres, og vel håndtert maktutøvelse kan være en positiv ressurs som skaper resultater.
De færreste tør innrømme at de bruker makt for å oppnå sine mål, det være seg privat eller på jobb. I den puritanske norske kulturen er ikke det å ha makt automatisk et statussymbol – man skal skille seg minst mulig fra den gemene hop. Likevel bærer de fleste på et ønske om å påvirke andre og la sin stemme bli hørt. Den eksplosive bruken av sosiale medier er et bevis for det.
Varsom makt
- Ledere som lykkes, bruker makt på en varsom måte som minimerer statusforskjeller og unngår å true enkeltpersoners selvfølelse. Kontrasten er ledere som utøver makt på en arrogant, manipulerende og dominerende måte. Disse skaper i større grad motstand, og er ifølge forskning også mindre effektive. Ledere bør bli mer bevisst egen makt, og konstruktiv utøvelse av makt til beste for organisasjonen er legitimt, sier seniorkonsulent Eva Gjøvikli i AFF til Mediaplanet.
- Tillit kan gi innflytelse og makt, mens makt ikke nødvendigvis gir tillit. I et arbeidsforhold har arbeidsgiver i realiteten en styringsrett, og arbeidstager har en lydighets- og lojalitetsplikt. Bygger arbeidsgiver på tillit, oppnås makt med forpliktende holdninger ut over lydighetsplikten og lojalitetsplikten, mener hun.
Kynikeren Machiavelli
Niccolo Machiavelli (1469-1527) blir sett på som en av de mest utpregede maktteoretikerne. Han levde i Firenze i renessanseperioden og var en av periodens mest sentrale personer. Han brukte nærmest kyniske kalkulasjoner når han tilnærmet seg begrepet makt i boken ”Fyrsten”, som fremstår som en praktisk håndbok i maktbruk for ledere. Boken er skrevet som en samtale til en kommende fyrste, og er en filosofisk drøfting av makt.
Machiavellis tilnærming til makt er like aktuell i dag som på 1500-tallet. Som statsviter er han tydelig på at en makthaver har rett til å bruke alle midler i statens interesse. Dette forutsetter imidlertid sterk personlig moral og at statens interesser og fyrstens personlige interesser holdes skarpt adskilt.
Foucaults komplekse maktbegrep
Den franske kultur- og idéhistorikeren Michel Foucault (1926-1984) presenterte på 60- og 70-tallet et mer komplekst maktbegrep. Her er makt knyttet til diskusjoner om at noen tolkninger, ytringer og handlinger blir ansett som naturlige, mens andre er utenkelige. Slik bidrar alle til å opprettholde maktmønstre, men har også større eller mindre mulighet til å bryte med dem.
Foucault regnes som en av 1900-tallets viktigste tenkere. Han står som grunnlegger av diskursanalysen, og hans syn på makt og forholdet mellom makt og kunnskap har hatt stor innflytelse på tvers av faglige disipliner. Foucault brukte sin diskursanalyse til å analysere psykiatriens, medisinens, fengselsvesenets og seksualitetens roller i samfunnets maktstrukturer.
Maktfordelingsprinsippet
De fleste moderne samfunn definerer tre atskilte områder for fordeling av makt:
- Lovgivende makt har makten til å vedta, endre og oppheve lover (vanligvis parlamenter).
- Utøvende makt har makten til å iverksette, håndheve og opprettholde lover (vanligvis monarker, presidenter og regjeringer). I Norge ble den utøvende makten svekket i forhold til den lovgivende makten etter innføringen av parlamentarisme i 1884.
- Dømmende makt ligger hos frie og uavhengige domstoler. Verken Stortinget eller regjeringen kan gripe inn i dømmende makt eller påvirke domstolenes avgjørelser. Dette er en av de viktigste rettssikkerhetsgarantiene i land som Norge.
Kilder: Mediaplanet online, Wikipedia.org.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar