Standhaftige sjeler i Sulitjelma, der Norges største kobberverk ble nedlagt i 1991, nekter å la bygda dø. Nå våkner ruinene av Norges nest største private arbeidsplass til liv igjen.Det regner tungt denne mandags morgenen. Jeg kjører de 10 milene østover fra Bodø til Sulitjelma, og møter knapt en bil de siste tre milene fra Fauske. Veien går gjennom det som en gang var lange jernbanetunneler, før det staselige, gamle administrasjonsbygget til A/S Sulitjelma Gruber kneiser over riksvei 830. Jeg kjører litt videre, og ser flere av de gamle gruvebygningene som minner om svunnen storhet. Været er grått, men det er ikke vanskelig å forestille seg den yrende aktiviteten den gang Sulitjelma var landets største private arbeidsplass, kun slått av Borregaard i Sarpsborg. Hit kom rallarer fra hele Norden. Arbeidet var hardt med lange dager, og boforholdene var lenge elendige.
En mer engasjert Sulis-ambassadør enn
Ledernes pensjonerte forbundssekretær, Egil A. Setså, skal man lete lenge etter. Han er nå leder for Sulitjelma Næringsfellesskap og Sulitjelma Nærmiljøutvalg, og var ansatt i AS Sulitjelma Gruber / Sulitjelma Bergverk AS i 31 år hvorav 23 år som leder for gruveselskapets sentralverksted. I september 1993 ble han ansatt i
Lederne der han var i region Sokkel, region Midt-Norge og region Nord frem til 2006. I 2004 hjalp han
Lederne med å arrangere en industrikonferanse i Sulis med deltakere fra Møre i sør til Svalbard i Nord. Sammen med leder for
Ledernes avdeling i Sulitjelma og museumskonsulent ved Salten Museum, Harry Evjen, tar vi i stummende mørke dieselloget 1,5 kilometer inn i gruvene. De samme vognene ble brukt for å frakte gruvearbeiderne inn og ut av fjellet.
Vi ser spor av malmen overalt, den glitrer i lyset fra lykten på hjelmene våre. I gruvearbeiderens habitt får jeg et inntrykk av hva som måtte til for å få ut malmen som senere ble til kobber. Sjaktene går bratt i alle retninger og vitner om knallharde og farlige arbeidsforhold. Norges største kobberforekomst befinner seg fortsatt i Sulitjelma, og mye malm ligger ennå åpent i landskapet.
Harry og Egil forteller om anslag som sier at det fortsatt er kobbermalm for milliardbeløp i fjellene rundt Sulitjelma, og at det vil koste rundt 200 - 300 millioner kroner å gjenåpne gruvedriften. De tar det som et tegn på hvilken vei samfunnet har utviklet seg når investeringene i Sulitjelma Fjellandsby, som representerer fremtiden i Sulis, beløper seg til omtrent det samme det ville kostet å gjenåpne gruvedriften. Samtidig ser de håp i den renessansen gruvedrift opplever i Sør-Varanger i Finnmark og Kiruna i Sverige.
Sulitjelma var en gullgruve for Fauske kommune, men det endret seg drastisk etter 1991. Nå er det ikke mye igjen av offentlige servicetilbudet, og man frykter at også ungdomstrinnet på skolen og aldershjemmet forsvinner. Etter å ha finansiert kommunens drift i mange tiår er det en viss bitterhet over dette, og i leserinnlegg i avisene diskuteres det å løsrive Sulitjelma fra Fauske kommune og heller gå inn i Bodø kommune. I 1911 bodde det hele 3.000 personer her, og 1.700 var ansatt i gruveselskapet. Nå bor det i underkant av 800 innbyggere i Sulis.
Etter gruvestansen i 1991 har Sulissamfunnet sakte men sikkert bygd seg opp igjen. Hotellet er nyoppusset og befinner seg i gruveselskapets gamle, staselige representasjonsbygg. Her tilbys det nå opplevelsesferier med spabehandling. Nordland Taxi AS ble etablert i 1993 og er en av landets største servicevirksomheter innen taxinæringen. De formidler kjøreoppdrag til drosjer i hele Nordland, Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal og Oslo. Daglig leder for sentralen i Sulitjelma, Lisbeth Lund, er også medlem av
Lederne.
Sulitjelma er inngangsporten til Nord-Europas største villmarksområde, med fem nasjonalparker innen rekkevidde. Området er lett tilgjengelig, og byr på store naturopplevelser, blant annet med grotteturer til den eneste kjente grotten i Norge med innvendig isbre. Sulitjelma Fjellandsby har store planer for eget alpinanlegg og skianlegg med internasjonale mål, hyttefelt og frittliggende hyttebebyggelse, og første av tre byggetrinn skal etter planen stå ferdig i september 2010. Mons Petter-festivalen ble grunnlagt etter gruvenedleggelsen. En av hensiktene med festivalen, som arrangeres hvert år og som er oppkalt etter samen som fant den første malmsteinen i Sulitjelma, var å skape noe positivt som lokalbefolkningen kunne samle seg om i en tid preget av mismot og oppgitthet.
Turismen kan bli fremtiden her. I Fagerli kraftstasjon møter jeg Cato Lund, medlem av
Lederne og arbeidsleder i Nord-Norges største kraftselskap SKS. I disse dager er han travelt opptatt med oppussing av en av kraftstasjonene, som var viktige for gruvedriften. Sulitjelma har hele fire kraftstasjoner. Fagerli kraftstasjon produserer alene 60 MW kraft årlig, noe som tilsvarer vel 2 prosent av hele Norges kraftbehov. Lund er en av fire styremedlemmer i Sulitjelma Adventure, samt styremedlem i et par andre selskaper som driver utleie av snøscootere og ATV-kjøretøy. De opplever en god vekst i turisttrafikken, og selskapene deres er en direkte konsekvens av gruvenedleggelsen.
På kvelden er det duket for middag med Setså, Evjen og hotelldirektør Anita Jensen, også medlem av Lederne, i gruveselskapets gamle representasjonsbygg, det nåværende hotellet. Det er flotte omgivelser. Ikke ulikt de fleste andre gruvesamfunn og ensidige industriarbeidsplasser i Norge var det et sterkt sosialt klasseskille i dette samfunnet. Det var utenkelig for andre enn direksjonen i gruveselskapet å nærme seg det som nå er hotellet. Dagens hotelldirektør forteller at hun ikke var i bygget før i 1982, og at det da føltes merkelig å gå inn her.
Jeg merker en sterk stolthet over Sulitjelma og dets historikk. Man hadde mange goder som ansatt i gruveselskapet, og det er ikke fritt for at det mimres over gamletiden. Allikevel penser samtalen inn på hva man virkelig kunne fått til av turisme i Sulis. Hva med autentisk guidet tur i gruvene kombinert med gourmetmiddag? Fantasien setter grenser og potensialet er stort. Sulis ligger kun én mil fra Sverige og har et flott fjellterreng med snøscooterløyper.
Gruvedriften er nå fortid i Sulitjelma. Arvtaker er turismen, som har et kraftig salgsargument i gruvedriften i det legendariske gruvesamfunnet.
Tekst & foto: Sverre Simen Hov (artikkel i magasinet Lederne nr. 4/08)
