Konflikt kan aldri helt løses med ny konflikt - Midt-Østen trenger en Gandhi

Konflikt kan aldri helt løses med konflikt. Det er Mahatma Gandhi, Nelson Mandela (etter at han gikk bort fra sin voldelige filosofi) og verdens behandling av Tyskland etter andre verdenskrig de beste eksemplene på. Palestinere og israelere har mye å lære...

Nå kan man argumentere mot dette med at Dalai Lamas ikke-voldelige linje ikke har gitt Tibet friheten, men tibetanernes kamp oppnår om ikke annet omverdenens ekte respekt og gjør det vanskeligere for Kina å ty til vold. Omverdenens ektefølte respekt kan hverken israelere eller palestinere skryte av - de prøver å slakte hverandre til fred. Konflikten når også våre breddegrader - i Oslo tyr ytterliggående demonstranter til vold mot Israels ambassade mens de protesterer mot israelernes vold i Midt-Østen.

Når skal arabere, jøder og resten av verden våkne opp og skjønne at det voldelige mønsteret Midt-Østen har levd i i årtier kun kan løses med dialog og respekt for hverandre? Når man vet hva Gandhi og Mandela oppnådde med sin ikke-voldelige filosofi - hvorfor er det da så vanskelig å benytte den samme filosofien i araber- og jødeverdenenen?

Det er selvsagt store kulturelle og politiske ulikheter mellom Palestinakonflikten og Indias kamp for selvstendighet og ANC's kamp for å fjerne apartheid, men i bunn ligger de samme prinsippene: Sterk uenighet mellom mennesker av ulik bakgrunn. Den ekstreme og evige voldsspiralen vil aldri bidra til en endelig konflikløsning. Det israelske lederskapet trenger respekt for palestinernes rett til å leve i fred og verdighet, og palestinerne og araberverdenen trenger en Gandhi med respekt for staten Israels rett til å eksistere. De siste tiårene har vist at veien til å oppnå fred ikke kan gå gjennom våpen - veien må gå gjennom at mennesker snakker respektfullt sammen.

Fortsetter jøder og palestinere slik de gjør og har gjort i flere tiår ender det kun med at de kjemper til begge er utslettet. Jeg kan ikke med min beste vilje se at det er noen god løsning for noen av partene.

Obama viser muskler - nesten som Putin

Bildene av en ferierende president-elect Barack Obama på stranden i Hawaii vekker oppsikt. Sammenligningen med Vladimir Putins bare overkropp er nærliggende. Men det er milevid forskjell på symbolikken - tiltenkt eller ei.

Obama bader og koser seg med familien. Slik viser han myke verdier, samtidig som hans veltrente kropp oser av styrke som passer seg en fremtidig commander-in-chief. Putin har tidligere vist sin styrke gjennom sin veltrente kropp - men han gjør det nesten konsekvent i langt mer macho omgivelser. Han redder journalister fra en sibirsk tiger, fisker i bar overkropp og banker treningskamerater i karate.

Ser vi her kimen til en politisk kamp som Bush ikke hadde sjanse til å måle seg med hverken fysisk eller intellektuelt? Er dette Obamas måte å sende signaler om amerikansk politikk som Russland kan forstå?